Første gang på kino!

I går var vi på kino og så DisneyPixar filmen Up (eller Se Opp).
Vi så den i 3D versjon, og det var første gang for meg og Stian, og det var dritstilig! Man følte virkelig at tingene i filmen sto rett foran deg, istede for på lerrete. Det var Adrians aller første kinoopplevelse, og jeg tror det var en suksess :-) Pixar har jo bare helt geniale filmer, alt fra handlingen til alle de utrolige detaljene i hver eneste scene. I love details.
Det eneste han synes var litt skummelt, var alle folkene! Han var meget skeptisk til å måtte åle seg forbi hele raden med folk da vi skulle sette oss på våre plasser, så han måtte draes av den foran, og dyttes av meg bak for å komme frem :-D Men så fort filmen startet, satt han ytterst på setekanten de første 45 minuttene i strekk og var helt oppslukt av filmen. Mot slutten ble det litt kjedelig, og han spurte noen ganger om ikke filmen snart var ferdig. Men da vi gikk, var han SÅ fornøyd med "den store TVen".

Magebilder, før og etter fødsel!

18.08.2009. 15 dager før Tomine ble født.

02.09.2009. 7 timer etter keisersnittet. Må bare elske antrekket. Hot-hot-HOT :-))

06.11.2009. 8uker etter fødselen. Et par runder på tredemølle og i solarium, så er vi i mål :-D Mammabuksen brukes flittig enda, som dere ser!

Jeg slenger meg med resten av mammabloggerne jeg følger, og legger ut litt magebilder fra før, underveis (?) og etter fødselen. Det gikk ikke like fort å komme tilbake i form denne gangen, men jeg øyner absolutt håp om å komme inn i mine gamle klær igjen snart. Det verste er egentlig bukser, fordi jeg alltid har gått med nokså stramme bukser, og rompa og lårene mine er de tregeste til å forsvinne. Men med ei robust Simo Kombi, og verdens VERSTE bakke fra barnehagen og opp, så skal det nok gå bra!

Ikke så lett, men jeg har klart å fange et lite smil på kamera. Hun har en tendens til å få et sjokkert uttrykk hver gang kamera dukker opp, og særlig om det er blitz!

Nybadet :-)

...men ikke helt fornøyd, tydeligvis!

Har allerede begynt å stjele klærne mine :-D

Lille Tomine har blitt hele 2 måndeder, og her er noen bilder fra denne uken.

Den som sover...

Jeg er elendig til å blogge for tiden, jeg klare liksom ikke å finne tid til det. Det tar jo ikke så lang tid, men når jeg endelig har lagt lillemor på kvelden så er er jeg enten for trøtt, eller så er det en haug av husarbeid som har blitt utsatt tidligere på dagen som må gjøres. Men nå har mamma og de etterlyst bilder fra Adrians bursdag som var forrige helg, så da må jeg jo nesten ta meg tid til det :-)


En tydelig stolt bursdagsgutt som blir sunget for!


Verdens flateste sjokoladekake?? Skylder på
ovnen, jeg...


Adrian er mann nok til å få Hello Kitty modellkitt!


...men fikk stort sett gutteting som denne traileren
fra Playmobil.


Godt det følger med bruksanvisning! Nesten hele
selskapet bidrar til montering og tolking
av tegninger :-)


Det ble da trailer til slutt :-)



I barnehagen henger de opp bilde av
neste bursdagsbarn når det nærmer seg.


På vei hjem fra barnehagen den dagen de feiret
bursdagen hans.


Den fine kronen de hadde laget til han.


Utrolig nok fikk jeg lov til å ta bilde av Adrian
med kronen på! Med litt dansing på kjøpet :-)

På tirsdag var vi på Tomines 6-ukers kontroll. Hun var da 53 cm lang, 40 cm rundt hodet og 4880 gram tung. Da vi dro fra barsel veide hun 3045 gr, så hun har lagt på seg nesten to kilo på fire uker. Flinke jenta det!

Et lite livstegn fra en travel, sliten og gjennomsyret lykkelig Therese!

Nå har Tomine rukket å bli 5 uker gammel, og siden siste innlegg har vi vært på skrytetur til Kr.Sand for å vise frem vår lille nykommer til venner og familie. Tomine var faktisk bare 13 dager gammel da hun tok sin første flytur! I tillegg har jeg og Adrian kost oss i Dyreparken og på skogtur med venner, mens Tomine har vært hjemme.

Jeg tror han synes det var litt godt å få mamman sin helt for seg selv igjen, og ikke få høre "vent litt, Tomine skal bare ha litt mat/bleie/trøst" osv. Jeg må skryte litt av han, han takler rollen som storebror kjempegodt, faktisk over all forventning. Han har jo gått fra å være minstemann/enebarn, og dermed få ganske mange fordeler av det, til å "bare" være mellomstemann. Men han har ikke blitt oversett av den grunn; Tomine fikk en haug av flotte gaver i Kr.Sand, men jammen fikk ikke Adrian også en gave av absolutt alle som gav til Tomine. Det setter jeg stor pris på, men er absolutt ikke forventet eller nødvendig.

Som sagt er det travle tider, så bloggen er mildt sagt nedprioritert. Men jeg skal forsøke å oppdatere litt oftere enn jeg har gjordt siden fødselen, når ting har begynnt å få nogenlunde rutine.
I morgen skal jeg avgårde og prøve bunaden som har ligget ferdig på Husfliden og ventet mens jeg har gått gravid, det gleder jeg meg til! Jeg gikk jo opp 21kg i svangerskapet, og har en 8-10 kg igjen før jeg er tilbake til normalen, men jeg tror ikke det vil ha noe å si for bunaden. Uansett så har jeg jo to måneder til på meg før den skal brukes i dåpen 13.desember.

Her kommer et lite bilderas fra turen til Kr.Sand:



Min nydelige bestemor, "Ollis" - oldemor til Adrian og Tomine.


Adrian viser frem lillesøster til tante Gerd.


På skogtur i Kr.Sand, og en ivrig Adrian som insisterte på å bære sekken (som var blytung!)




Bål må til på tur, og Adrian fant opp et nytt begrep; en bålet pølse! Noe som slettes ikke er så dumt, en pølse er jo egentlig hverken grillet eller stekt på bål, den er jo faktisk "bålet" :-)


Gøy å kjøre karusell helt selv i Dyreparken!


En ny liten kamerat som ble vunnet i "tautrekking". Denne mistet vi faktisk like etter den ble vunnet, og da vi dro tilbake for å vinne en ny, fikk vi en identisk av damen i boden. Snille dyreparkdamen :-)


Se! Levende "Ludde"! Adrians uatskillelige følgesvenn er lammeskinnet han fikk da han var baby, kalt "Ludde". Å se en ekte, levende Ludde var stor stas.


Veldig spennede å se mating av løvene!

Det var en mørk og stormfull aften...

Her var jeg ikke god å ha med å gjøre!
Vi er akkurat kommet inn på føden og venter på å få en ledig fødestue.

Vi har akkurat fått beskjed om at det blir keisersnitt, og jeg er igrunn svært fornøyd med at min siste smertefulle ri snart er overstått. Jeg er temmelig sikker på at riene med Adrian ikke var i nærheten av dem jeg hadde denne gangen!

Den lille er endelig ute, klokken 03:11.

Love at first sight

Frokosten jeg fikk på morgenen etter fødselen.

Ingen tvil om at hun har vært lenge nok i magen, sjekk de neglene!

Søskenflokken er komplett.

...da lille Tomine bestemte seg for at tiden i rugekassen var over.
Jeg kikket på klokken 23:15, fordi jeg syntes at kynnerene begynte å bli mistenkelig regelmessige. Det begynte med hvert 20 minutt, og gikk i løpet av en times tid ned mot ti minutt i mellom. Jeg sa det til Stian da klokken var rundt tolv at jeg lurte på om det kunne være noe på gang. Jeg sa at han burde legge seg i tilfelle, slik at han ikke var stuptrøtt om det skulle bli en lang natt med fødsel, men selv var jeg jo for spent til å kunne gjøre det samme. Jeg gikk i stede på badet og sminket meg litt (!!), lukket glidelåsene på sykehusbaggen og gikk raskt over om noe var glemt, og lagde meg en kopp kaffe.

Da jeg satte meg på sofaen hørte jeg plutselig et knepp, og kom på at jeg hadde lest at mange mente de hadde hørt et slags knepp eller poff fra magen da vannet gikk. Og innen jeg hadde tenkt ferdig tanken hørte jeg nok et knepp, og jeg kjente det ble varmt og vått nedover. Jeg fikk litt hetta, og sprang mot badet mens jeg ropte på stian at jeg trodde vannet var gått. Han spratt opp, men var overraskende rolig og vi lo litt av meg som satt der på do og lakk. Stian mente det hørtes ut som jeg slo ut en ti-litersbøtte med vann i do, og det var sikkert ikke langt i fra :-) Han vekket Adrian mens jeg ringte føden og sa i fra at vi kom. Til min store forskrekkelse fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde tette nok rier (8min mellom) og dessuten så var det fullt på fødeavdelingen! Jeg sa som sant er at alle de tre legene jeg har vært til de siste mnd gav meg beskjed om å dra rett på sykehuset, helst liggende i baksete, om vannet gikk, pga mengden vann og faren for at navlesnoren kunne legges i klem. Damen i andre enden bare fnøs og sa at jeg godt kunne komme, men at jeg mest sannsynlig ble sendt hjem igjen. Jeg ble mildt sagt forbannet og oppgitt, men vi ringte svigerfar og han kjørte oss ned med en gang. Adrian var helt i hundre og så klar for å bli storebror :-)

Allerede mens vi ventet på å få fødestue var riene blitt så tette at det var bare et par minutter i mellom, og jordmoren som møtte oss sa at det ikke var noen tvil om fødselen var i gang. Da vi kom inn på rommet spurte jeg hvor raskt jeg kunne få epidural (litt mindre tøff denne gangen, hehe) og jordmoren svarte at jeg måtte ha minst 3-4 cm åpning slik at ikke fødselen stoppet opp. Jeg hadde bare 2cm, og ble temmelig fortvilt for jeg hadde nesten sammenhengende rier som var helt vanvittig vonde. Jeg fikk satt på et CTG rundt magen og da sa jordmoren at hun ville ha en lege til å se på det. Etter et par rier sa legen at babyen alrede viste tegn på å ikke takle riene særlig bra, og i og med at fødselen var i en så tidlig fase, ville det ikke være ideelt at babyen skulle være der inne i evt timesvis ennå. Så hun måtte "skuffe" meg med at det desverre ble keisersnitt - nå! Jeg sa det som det var, at jeg igrunn var sjeleglad for å slippe smertene jeg hadde der og da, og at jeg var storfornøyd bare barnet kom ut frisk og fin. Så da bar det mot operasjonsalen, jeg hylende og klamrende til sengen, og Stian joggende etter.

Han fikk på seg fullt verneutstyr og ble ventende på gangen mens jeg ble klargjort for inngrepet. Rett før de begynte å skjære ble han tatt med inn og satt ved hode mitt underveis. Omstendighetene denne gangen var atskillig mer avslappet enn da Adrian ble tatt, for da var jeg jo utmattet etter ti timer med rier, mot denne gangen som bare var et par timer med rier. Vi pratet og lo, og jeg kunne ikke få sagt mange nok ganger hvor deilig det var å få epidural :-) Det var veldig vondt i det de satte den, for det var midt i en ri og det er ikke akkurat lett å sitte musestille mens den pågår. Jeg husker at jeg forsøkte å "motivere" meg med at om ikke jeg satt stille kunne jeg bli lam, for de stikker jo en nål rett inn i nervene i ryggen! Stian valgte klokelig å ikke se over det grønne gardinet og over på magen min mens de kuttet, jeg tror han ble temmelig traumatisert av synet sist.

Da de endelig var ferdig tok det et par minutter før det første skriket kom, fordi lungene fremdeles var fulle av fostervann. Det var de lengste minuttene i mitt liv! Da hun var ferdig stelt og navlen klippet, fikk jeg henne på brystet mitt. Hun var så varm og tung! Det føltes som en liten varmekamin som ble lagt på meg :-) Stian fikk henne mens jeg ble trillet til overvåkningen. Der fikk jeg Peditin (et slags morfinpreparat), og om ikke jeg var i syvende himmel alrede, var jeg iallefall det etter den :-D Etter et par timers hvile ble jeg trillet inn på fødestuen vi var på i begynnelsen, og jeg fikk endelig holde det lille nurket ordentlig for første gang. Hun var så nydelig, helt lik Adrian, men med mørkt hår. Akkurat som bestilt :-) Og hun blir bare vakrere og vakrere for hver dag.

Nå nyter vi hvetebrødsdagene med verdens snilleste lille unge. Hun spiser som en hest, og sover hele natten (bank i bordet). Hun er bare rett og slett perfekt!

Tomine ble født 02.09.09 ❤

Nå skulle Eyvind Hellstrøm sett oss!

Dagens lunch :-) Jeg virkelig elsker spagetti på boks, med varm baguette og smør! Adrian har arvet sin mors gode smak, og blir like begeistret når det er Spagetti ala Capri på lunchmenyen. Pølsene er jo bare helt geniale.