Søndagstur og kafebesøk

I går hadde vi med oss nabojenta som Emma leker mye med når hun er hos oss, med på tur. Vi gikk innover mot Grønlia, men gikk ikke hele veien inn til hytta. I stede tok vi rastepausen på resturanten på Lian på veien tilbake.

I dag har Emma og Adrian vært hos farmoren sin og grillet med jobben hennes. De koste seg med is (Adrian hadde proppet i seg 4...!) godis og ble malt i ansiktet. Eik har fått seg ny sele istede for halsbånd. Det tok litt tid å venne seg til, men nå tasser han fornøyd rundt med det. Han skal selvsagt ikke ha det på hele tiden mens han er inne, men greit å få han fortrolig med det med en gang.

Råååsa matchende vogner

Balmoral på tur

Hoho, hvem sa at Silver Cross Balmoral ikke var vognen å dra med på tur i skog og mark? :-D

Ingen kjem til fjells på ein flat veg

5930 studenter fulle av forventning

Rektor og ledelsen ved NTNU

Litt kø måtte påregnes for å komme fra seremonien og til Dragvoll...

Faddergruppene samlet seg på plenen utenfor for å bli bedre kjent

En gruppe studenter med faddere vises rundt på Dragvoll.

Programmet for seremonien: Akademisk prosesjon Musikkinnslag ACADEMIC FANFARE v/Bjørn Alterhaug med musikere Tale av NTNUs rektor Torbjørn Digernes Musikkinnslag ved The South Presentasjon av av Studentersamfundet, ISFiT (den internasjonale studentfestivalen), NTNUI (Norges største idrettslag) og Studenttinget. NTNUI danseshow Tema: Student i Trondheim m/Per Olav Alvestad (tidligere programleder i Newton) Utdeling av Tilgjengelighetsprisen. Presentasjon av Studentsamskipnaden Praktiske orientering. Deretter ble vi kjørt i busser opp til Dragvoll og møtt av våre respektive faddergrupper. Vi utvekslet navn og tlfnummer, spiste lunch sammen og fikk en liten guide av skolen og byggene vi hovedsaklig kommer til å holde til. Rektors tale startet og sluttet med sitatet som sto innskrevet over ei seterdør i Ottadalen : ”Ingen kjem til fjells på ein flat veg”

Bærtur forrige helg!

Vi var i Granåsen og plukket blåbær, og svigermor kom med bjørnebær, stikkelsbær og rips fra egen hage.

Immatrikuleringen nærmer seg...

...og jeg lurer på om det er lov å tillate seg et aldri så lite blaff av panikk og kalde føtter?!
Tusen tanker omkring studiet, studietiden,egne evner, jobbmulighetene i etterkant, studielån, også videre har for alvor begynt å svirre. Helt dønn panikk har jeg vel egentlig ikke fått ennå. Men jeg har i hele dag gått og tenkt på den missekåringen hvor Miss South Carolina fikk totalt jernteppe (eller prestasjonsangst, nerver, kall det hva du vil) foran juryen. Herregud, jeg kommer til å føle meg som henne (med et noe mindre glamorøst utseende) i forhold til resten av kullet mitt. Garantert. Alle er yngre, flinkere og mer oppdaterte enn meg. Og har sikkert bedre og mer fornuftige grunner for å studere sosiologi. Planene klare for flere år fremover i tid, inndelt i semester og alfabetisk kategorisert. Gaaaah! Jeg har ennå ikke skjønt hvordan jeg skal velge fagene jeg må ha!

Morsomme forskjeller

Jeg har ofte hørt beretninger fra norske mødre om hvordan kulturen er i utlandet når det gjelder barnevogner. De forteller om nyfødte babyer som blir trillet rundt i det vi kaller paraplytriller, som såvidt kan legge ryggen ned, og med ansiktet mot trafikk og folk. Det må jo nevnes at det slett ikke er like godt tilrettelagt med ramper for barnevogner og rullestoler i utlandet som i Norge, og lavgulvsbusser er nok heller ikke særlig utbredt. Men som den forkjemperen jeg er for "det lune redet" synes jeg det er ekstra trist når mødre velger å trille babyene sine med ansiktet bort fra seg, og mot de fremmede, støyende som er foran. Jeg forstår behovet for en lett og smidig vogn når man er mye i by og butikk, men da vil jeg mye heller foreslå en bæresele! Da kommer barnet tett inntil mamma, og mamma får to frie hender.

Her er Jamie Lynn Spears på tur med sin 6uker gamle datter.

Her er Ergo bæreselen som vi har til Adrian; genial fordi den kan brukes fra fødselen og opp til 20kg! Det vil si, den kan brukes så lenge barnet og du føler det konfortabelt, men etter 20kg vil de fleste barn opp og gå mest mulig selv :-)

Jeg har bestilt bunad!

Da jeg sto som konfirmant for 10 år siden, syntes jeg bunad var det styggeste og mest upraktiske plagget noen kunne trø på seg. Med mindre noen fant en bunad med Guns N Roses patch på ryggen, og med Bon Jovi buttons foran, kunne det være det samme. Dermed konfirmerte jeg og min kusine oss sammen, hun i blå Nordlands Bunad, og jeg i platåsko, hvitt skjørt og sort topp fra BikBok... De siste årene har jeg begynt å se på plagget med litt andre øyne. Arbeidet som ligger bak, tradisjon, det praktiske med å alltid ha et vakkert antrekk tilgjengelig, det nasjonalromantiske, alt har begynt å bety mer. Så da vi var i KrSand i sommer dro jeg og mamma til Husfliden og bestilte oss en bunad hver.

Vest-Agder bunaden er ikke som andre bunader. Den er ikke som en uniform som er klar og tydelig i uttrykket, den kan varieres på utallige måter, farger og fasonger. Dette er jo spennende, fordi man kan få sin helt egne bunad med unike kombinasjoner, men det skaper jo selvsagt store vanskeligheter for meg som knapt kan velge hvilken fot jeg skal stå opp på om morgenen!
Men mitt endelige valg falt på stripestakk i tradisjonelle farger (grønn og rødstripet), rød damask vest, linskjorte og linforkle, og veske i Finsland mønster med sorte kanter. Sølvet jeg har valgt er stor hjertesølje med blanke lauv, 10maljer og hekte nederst, kort snor og hjertesprette. I tillegg kommer mansjettene til skjorten og de tre molteknappene som holder oppe stakken. Jeg føler meg ikke helt komfortabel med hodeplagg ennå, men kjøpte i stede et vevd bånd som kan flettes i håret :-)

Så nå mangler jeg "bare" sko, strømpebukse, underskjørt, oppbevaringspose, lommekrok og ullsjal/jakke og evt et silketørkle i halsen. Heldigvis kommer både bursdagen min og julaften før neste 17.mai, så jeg kan ønske meg noe av det jeg mangler.

"Finsland" mønsteret jeg har valgt til lommen. Kan også fåes i sjal og forkle.

To varianter av Vest-Agder bunaden. Den mest vanlige varianten av Vest-Agder bunaden, og som mamma bestilte seg.
Tre varianter; den til høyre blir mest lik min, men med hvitt linfokle. (og uten sjal i halsen)

Samme sølv som jeg har valgt; de 10maljene (ringene), spennen nederst, stor hjertesølje med 5 lauv. Dessuten ser man damaskeffekten i vesten, slik som jeg bestilte.

Her ser man til sammenlikning en vest uten damaskmønster, altså helt matt.



Brudevarianten med hvitt linforkle.

Iron Maiden på Lerkendal stadion igår

Det var helt sinnsykt bra! De hadde pakket med seg sceneutstyr som minnet om "Indiana Jones" med sarkofager, gigantiske mumier, gravkammer og ild. Og djevelen selvsagt. Dagbladets utsendte gav konserten terningkast 6, og det var velfortjent :-)