Immatrikuleringen nærmer seg...

...og jeg lurer på om det er lov å tillate seg et aldri så lite blaff av panikk og kalde føtter?!
Tusen tanker omkring studiet, studietiden,egne evner, jobbmulighetene i etterkant, studielån, også videre har for alvor begynt å svirre. Helt dønn panikk har jeg vel egentlig ikke fått ennå. Men jeg har i hele dag gått og tenkt på den missekåringen hvor Miss South Carolina fikk totalt jernteppe (eller prestasjonsangst, nerver, kall det hva du vil) foran juryen. Herregud, jeg kommer til å føle meg som henne (med et noe mindre glamorøst utseende) i forhold til resten av kullet mitt. Garantert. Alle er yngre, flinkere og mer oppdaterte enn meg. Og har sikkert bedre og mer fornuftige grunner for å studere sosiologi. Planene klare for flere år fremover i tid, inndelt i semester og alfabetisk kategorisert. Gaaaah! Jeg har ennå ikke skjønt hvordan jeg skal velge fagene jeg må ha!