Nå er jeg kommet så langt som til uke 23 i svangerskapet, og det som er litt spesielt med det er at om jeg skulle være så uheldig å føde nå, vil man gjøre alt man kan for at barnet skal overleve. Det er ganske sykt å tenke på! Jeg føler meg riktignok stor, men hallo, babyen i magen ser jo fremdeles ut som en rødgjennomsiktig fugleunge! :-) Jeg tenkte på det i dag da jeg og Adrian peset oss opp til toppen av Lian og til utsiktsposten som litt lenger oppe bak der. Det var bare oppoverbakker, enten bratte eller slake, og Adrian satt i vognen i de bratteste bakkene. Så da må jeg innrømme at jeg knep litt ekstra sammen :-D