Og termindagen kom og gikk...

Men jeg er like gravid :-) Natt til i går trodde jeg det var noe skikkelig på gang. Jeg hadde hatt noen småkynnere hele dagen, men i åtte-tiden på kvelden begynte de å bli ganske vonde og hyppige. I tillegg var jeg kvalm, og følte flere ganger at jeg måtte kaste opp. Til slutt lå jeg på sofaen som en spent bue og klarte ikke å fokusere på noe annet enn smertene, og fikk kravlet meg i seng. Jeg tenkte faktisk at nå må jeg forsøke å hvile før fødselen virkelig starter. Men i ett-halv to tiden slapp plutselig alt taket, og jeg sovnet som en stein. Morgenen etter hadde jeg et par kynnere, men ingen vonde. For å være ærlig så var jeg faktisk litt glad for "pausen" og at det var falsk alarm, men samtidig er jeg veldig klar for fødsel og å møte den lille nye.

Adrian var på hyttetur med besteforeldre i helgen, så vi hadde et lite håp om at det hadde skjedd noe mens han var borte. Kjekt å slippe å evt ringe besteforeldre klokken fire på morgenen for å få barnevakt, selv om de har sagt seg villige til det.

I går var vi og feiret bursdagen til broren til Stian, og tok termindagen veldig med ro. Jeg var på vekten der før vi dro hjem (har ikke vekt her hjemme) og jeg veide hele 71 kg! Det er 21kg mer enn før jeg ble gravid! Om jeg er like heldig som sist, så forsvinner de overflødige kiloene ganske raskt av seg selv etter fødselen da, så det har veldig lite å si. Men snålt å se et så høyt tall på vekten :-)