I dag skrattlo Tomine for første gang :-D

Det var så utrolig herlig latter!! Skikkelig Langbein-klukking. Og det var Adrian som var det store klovnen som fikk henne i gang. Det begynte da hun skulle legge seg, litt etter Adrian. Han skulle sove i sengen vår, på Stian sin side, og var ikke helt sovnet da hun ble lagt inn i sengen. Da jeg satt med henne på sengekanten, tok Adrian en bamse opp foran henne og danset og tullet med, og hun begynte så smått og humre som hun ofte gjør. Da begynte både jeg og Adrian å le, og da smittet det skikkelig over på henne. Hun satte i å skratt-le så hun ristet i fanget mitt. Jeg ropte på Stian som kom med videokamera, men typisk. Med en gang hun så kamera, mistet hun fokus fra Adrian og sluttet å le. Vi filmet og filmet, men fikk bare med noen brede glis. Men likevell, det var helt hærlig :-) Den flommen av endorfiner som utløses når man hører barnet sitt le på den måten, kan ingenting i verden gjenskape. Det er så sykt deilig følelse som bare må oppleves for å skjønnes :-)