Hihi, så sant som det er sagt! God helg, allihopa☀

Ei lita hytte i skogene på Byneset hvor vi grillet toast og tok rastepause

Adrian fant gåsunger på veien tilbake


Påskeharen var på besøk på lørdag!

På fredag var vi på tur i skogen på Byneset. Det var stort sett opp, opp og opp, så da vi kom frem til den lille hytten var det et stk sliten gravid meg! Det duskregnet hele tiden, og det var godt å komme inn og ta av seg litt klær. Men det var veldig koselig, vi hadde smurt med oss brødskiver med ost og skinke og smør som vi grillet i panne på den lille vedovnen der. På veien ned fant vi gåsunger som vi plukket med oss. Adrian var temmelig fortvilet for alle "ungene" som datt av på veien, og insisterte på å plukke opp og spare på alle sammen. Det var en hel neve med klamme små dotter som ble med i bilen... :-)

I dag var påskeharen i hagen og la fra seg et stor egg til Adrian. Han må ha gjordt det mens vi spiste middag, for det var ingen av oss som så han. Vi visste han kom til å komme idag, så vi var ute alle tre og lette før barnetv, og jammen fant vi det ikke rett rundt hushjørnet! ❤❤

Myggnetting med krone til å ha over sprinkelsengen

Foran

Bak

Nå begynner det å bli litt jenteklær i hus i str. baby! Og litt rosa er det jo lov å kjøpe... Og som man ser har jeg bevisst lett etter heldrakter med fot. Babyer har en tendens til å alltid være kalde på føttene, og alltid sparke av seg sokkene, så heldrakter er gull. Er draktene litt for store i begynnelsen, har man bare på et par sokker på foten slik at bena holdes på plass og ikke sparker seg inn i ett ben osv. Dessuten er det så enkelt å kle på ett plagg i stede for body, bukse, sokker, jakke. Alltid et helt antrekk som ligger klart i skuffen. Myggnettingen med krone er litt i prinsesseste laget, men jeg kunne ikke dy meg... :-)

Gode gamleFreia Appelsin is back! Men jeg mener den veide 200gram før, hva skjedde med de siste 25...? Men den var veldig god fordi :-) Man må liksom nyyyte den, for appelsinsmaken blir fort for mektig om man fråtser. Nå venter jeg bare på den gamle reklamen også skal komme, der hvor familien krangler om appelsinen, og den fyker rundt i huset før den lander med et dunk i gulvet og åpner seg. En liten opptrekkbar kosegris snøfter rundt den også.

Rosie

Brian Johnson og Angus Young

Angus Young

Jeg satt og kikket gjennom bildene og videosnuttene fra ACDC konserten i februar, og da kom jeg på avtalen som jeg og Stian inngikk på vei ut av arenaen. Om det ble gutt i magen, måtte han oppkalles etter Angus Young. Vi tok hverandre i hånda på det, sikkert litt i fyr og flamme etter kveldens inntrykk men... Nå blir det jo uansett ei jente, så da er det vel på sin plass å kalle henne Agnes istede?? :-D Og om noen skulle foreslå "Rosie" som alternativ, så er det uaktuelt.

I dag har vi vært på middag hos et par fra barnehagen til Adrian. Der fikk vi klubb og duppe med bacon, en ny variant (for meg) av den sørlandske kompen. Duppe er en saus laget på brunost og jevning, og smaker litt som varm prim, og passer faktisk veldig godt sammen med den salte smaken av bacon. Jeg er vant til kompe med kjøtt inni, og smør og sukker som tilbehør, og kulturmelk i glasset. Mmmm... Men dette var en ny og absolutt duganes variant!

Påskekonkurranse☺ Denne søte, påskegule bodyen + en ansiktsmaske kan man vinne om man besøker denne bloggen. Har du ikke barn, eller har du lyst på en gave til deg selv, kan du også vinne en sminke/velvære pakke istede. Morro, morro ☺

I kveld har det vært ost og kjeks kveld med jentene. Knallgodt! Også var det anledning til å få bysse litt på det nyeste "medlemmet" i syklubben, ei lita tulle på 4uker. Herlig! ❤ Nå er jeg faktisk stuptrøtt, selv om jeg er et garvet B-menneske, så det skal bli godt å legge seg. For tiden deler jeg også sengen min med Adrian som har fått det for seg at det er noe som bråker i veggen hans på natten!

Angsten er temmelig sterk hos han, og han vegrer seg til og med for å leke på rommet alene på dagtid også. Når han går forbi rommet, skyndter han seg å lukke døren inn. Har forsøkt å snakke med han om hva det egentlig er han mener, og han peker på veggen under vinduet og sier "bråker!". Svigers nevte ordet rotter, og dermed har jo jeg også fått litt hetta. Tenk om det er gnagere som har flyttet inn i veggen!! Uff...

I dag har vi vært på ultralyd! Alt sto bra til med den lille, og var aktiv og frisk. Terminen ble flyttet fra 16.august til 30.august, så da er jeg altså tilbake i svangerskapsuke 18. Men småen kommer når den er klar tenker jeg! Og når det gjelder kjønn mente diagnostikeren at det var ei jente! Veldig morro, særlig fordi jeg har hatt jentefølelse helt fra starten. Med Adrian var jeg bombesikker på at det var gutt, på samme måten som jeg denne gangen har følt at det var ei jente. Så nå kan vi begynne å tenke på navn, selv om jeg vel egentlig har et på lur som jeg har falt for... ;-) Stian ropte ut "Iris!" da diagnostikeren sa at det var jente, men jeg er ikke så helt sikker å det navnet...he-he.

For ikke så lenge siden kom jeg over en av mine favorittbøker fra barndommen i bokhandelen: I Morgentåkedalen, skrevet av Jan Deberitz og illustrert av Ronald Jakobsen. Den har vært umulig å få tak i de siste årene fordi den gikk ut av produksjon, men i 2007 ble det laget et nytt opplag. Jeg nølte desverre med å kjøpe den, og nå finner jeg den ingen ingen steder! Jeg tenkte den gangen at Adrian var for liten, men nå elsker han historier (kontra bildebøker) og jeg er desperat!

Boken handler om mosetussen Morkel som forlater den hemmelige grotten for å finne en legendarisk kjempesopp. Mosetussene elsker sopp, og det å finne en kjempesopp vil bety både heder og ære. Men de er også veldig redde og sky av seg, og Morkel må trosse advarsler fra de andre mosetussene, som helst vil bli hjemme i den trygge grotten sin. Morgentåkedalen er full av farlige og ukjente ting for en redd liten mosetuss, ikke minst den fæle grumleren. Morkel gir allikevel ikke opp jakten på soppen, og på reisen møter han mange forskjellige skapninger, blant annet gamle kong trerot. Kong Trerot forteller Morkel at han må huske at det finnes ting i verden som er viktigere enn sopp.
Dette kommer Morkel til å finne ut selv, etter at han endelig har funnet soppen.

Illustrasjonene er stemningsfulle og eventyraktige. Jeg husker ennå hvordan bildene av grumleren skremte meg. Jeg tror jeg liker boken minst like mye i dag som jeg gjorde da jeg var liten, jeg elsker forseggjorte barnebøker! Bøker som ikke undervurderer barn, som ikke tror det er lettvint å lage en god barnebok. Jeg hadde ihvertfall ikke nølt med å anbefale denne til noen som skal gi en bok til et barn (eller til seg selv for den saks skyld!)