Her på sørlandet er det for lengst blitt vår, og da må man begynne å ta noen tak i hagen. På mandag hadde jeg fri og vi var ute tidlig på formiddagen for å rydde og ordne litt på plenen. Rundt plenen vår er det en lav mur, og Tomine klarte å dette med panna først rett i murkanten. Det smellet gikk gjennom marg og bein på meg, og gjør det fremdeles når jeg tenker tilbake på det. Jeg løp og reiste henne opp og så med en gang et dypt kutt i pannen som så ut som noen som hadde tatt en kniv og laget merke i modellleire. Blodet kom rennende i samme sekund, og jeg løp rett opp bak huset, inn og hentet pappa og rett i bilen til legevakten. Jeg vet at sår i hode har en tendens til å blø kraftig og ofte se verre ut en det er, men jeg ville ikke ta noen sjanse og ville få utelukket hjernerystelse og evt få et par sting for å unngå et stygt arr. Hun sovnet nesten med en gang vi begynte å kjøre, og jeg var usikker på om det var fordi det var fordi hun var utmattet av gråt, hjernerystelse eller fordi jeg holdt hånden min på pannen hennes og at det var beroligende. Jeg lot henne sove og sørget for å vekke henne med ti minutters mellomrom til vi var på sykehuset. Der kviknet hun til, og gikk avslappet rundt på venterommet mens vi ventet på at skadestuen skulle bli ledig. Der renset de såret, la i en stripe medisink lim og la på strips og plaster.
Ingen tegn til hjernerystelse, men jeg fikk beskjed om å vekke henne forsiktig hver halvtime første duppen når vi kom hjem.
På venterommet til legevakta
Hun er ikke skjev i ansiktet, men blunket i det jeg tok bildet :-)
Hjemme igjen, og klar for å bli skjemt skikkelig bort i noen dager!
Ser en ganske kraftig kul i pannen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar