Side 9
Beate er blitt tynn i løpet av disse månedene. Hun spiser nesten ikke, sier Bernt, og hun sover dårlig. Av og til finner Bernt henne i Fies seng, og han bærer henne forsiktig inn til seg igjen.
Side 12
Du skal aldri mer bøye deg over senge for å høre din lille datter puste. Du skal aldri mer klappe nakkegropen hennes. Hun kommer aldri mer til å rope på deg.
Side 12
Beate, du legger deg ned i din datters tomme seng, trekker over deg hennes sengetøy av nyvasket, myk flanell og glir tilbake inn i pillesøvnen din. Den hvite engelen duver sakte frem og tilbake i trekken fra vinduet. Du sover i sengen på barneværelset. Bak øyenlokkene dine begynner en annen engel å sveve.
Side 13
Du sover i sengen på barneværelset. Men ikke lenger på din datters værelse. Nå sover du på det rommet du hadde da du var liten pike, Beate.
Side 17
Den siste gangen jeg så Fie. Hun lå på ryggen. Hun lå helt stille. Hun hadde et ganske stort skrubbsår oppå den ene foten, det gikk fra storetåen og oppover vristen hennes. Jeg tenkte at det nok gjorde vondt for henne med det såret. Jeg tenkte at hun frøs, for det var kaldt i rommet, og de hadde tatt av henne klærne.
Fie. Ungen min.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar